I 1601 begynte sikhenes femte guru, Guru Arjan Dev ji, arbeidet med å samle tekster til én hellig skrift, Adi Granth. Adi betyr halv, og navnet illustrerer at skriften ikke ble ansett som fullstendig på det tidspunktet. I tillegg til å bruke sine egne tekster, brukte den femte guruen verk fra tidligere guruer og helgener fra andre trosretninger. Det var den tiende guruen, Guru Gobind Singh ji, som fortsatte arbeidet til den femte guruen. Han inkluderte tekster av den niende guruen og fullførte arbeidet i 1705.
Nær slutten av sitt liv erklærte Guru Gobind Singh ji at sikhenes neste og siste guru skulle være den hellige skriften Adi Granth, som da fikk sitt endelige navn, Sri Guru Granth Sahib ji.
Sri Guru Granth Sahib ji blir behandlet som en levende guru av sikhene, og regnes som den øverste åndelige autoritet. Sri og ji er termer som brukes på punjabi for å vie noe(n) respekt. Skriften er også unik blant verdens skrifter. Dette i form av å inneholde verk fra andre enn sikher og mennesker fra andre trosretninger.